I dag er Grinimuseet en del av MiA - Museene i Akershus. Arbeidet med å utvikle det nasjonale krigsminnet Grini for fremtiden er viktig. Museet vil ha en rolle i å formidle krigshistorie og relevante dagsaktuelle temaer til dagens unge, gjennom levende formidling, gjenstander og moderne teknologi.

I 2018 ble det lagt et godt grunnlag for arbeidet med å videreutvikle Grinimuseet. Det er utarbeidet en strategi for museet og en prosjektplan for utstillingene som skal bygges på brakka i 2019 og 2020. For å bygge opp kunnskapen om Grini fangeleir er det arbeidet med informasjonsinnhenting på flere plan, blant annet ved å skaffe oversikt over kilder og litteratur om fangeleiren og gjennom samtaler med tidsvitner.

Det er også gjennomført et omfattende arbeid med å registrere gjenstander og publisere disse på nettstedet Digitalt museum. Alt dette svært viktige elementer i arbeidet med å ta vare på historien og sørge for at den lever videre for fremtiden.

Grinimuseet åpner med nye utstillinger og ordinære åpningstider i 2021.

Grini var den største tyske fangeleiren i Norge under 2. verdenskrig. Her satt nesten 20.000 fanger i løpet av de fire årene leiren eksisterte. Av de nesten 20 000 fangene som var innom leiren under krigsårene, var det mange «tause helter». Men ikke minst var det en rekke personligheter som senere skulle bidra til å forme etterkrigstidens Norge, slik som Einar Gerhardsen, Obos-leder Martin Strandli og Odd Nansen, samt Ingrid Bjerkås, Johan Borgen, Ingeborg Refling Hagen, Arnulf Øverland og Francis Bull – for å nevne noen. 

Ønsker du å donere Grini-relaterte gjenstander, foto eller dokumenter til museet, send en epost med beskrivelse, og gjerne bilde av gjenstanden, til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. 

Ved spørsmål vedr. besøk på Grinimuseet, se her.