Et tilbakeblikk på historien om vår havn som opprinnelig hadde tilhold i Langvikbukten på Bygdøy fra 1911 frem til og med 1922. Leietiden i Langvikbukta skulle imidlertid bli lengere enn hva man hadde forutsatt. Dette skulle være en midlertidig foranstaltning for foreningens medlemmer og behovet for en ny havn ble da også svært aktuelt etter at naboene som det het "forargedes over motorbåten og dens tøf-tøf".

I slutten av 1917 begyndte Joh. Wesmann, Harald Hougen og Leonard Iversen etter oppfordring fra bestyrelsen å arbeide for ny havn. Komiteen hadde festet seg vestsiden av havnen som det eneste tenkelige sted for et gunstig arrangement av en båthavn og beså tomter i Fillipstadbukta, Frognerkilen, Bygdøy ved Dronningberget og ved Eckmanns hus uten å kunne få ordentlig fotfeste dels på grunn av for store økonomiske byrder, dels fordi enkelte myndigheter motsatte seg anlegg. Alle planer, inklusive tegninger og prosjekteringer ble skrinlagt da myndighetene avslo søknaden om havn i Frognerkilen.

Som det heter i historien satt det folk i bestyrelsen som ikke så lett ga opp eller mistet motet. I slutten av 1919 oppnevnte bestyrelsen Leonard Iversen og Andr. Falkenberg til å fortsette med arbeidet for å skaffe havn. 

Saken passerte deretter Kristiania havneingeniørvesen, havnefogden, Bestumkilens havnestyre, havnedirektøren, Akers reguleringskommission, den tekniske direktør i Aker, Akers formannskap, reguleringssjefen i Aker, hvorpå den endelig kom tilbake til N.M.F. i begynnelsen av mai 1920 med undertegning om at andragenet var innvilget.

Bestyrelsen ansatte deretter ing. Blom-Furuholmen til å planlegge og utføre arbeidet. Alt materiale ble innkjøpt og et parti pæletømmer fra Oustøen ble av en del medlemmer slept inn i Bestumkilen. Kristiania Havnestyre meddelte på ansøkning at det gratis ville mudre i tilstrekkelig dybde, samt nedramme pælerne til underlag for brygge og bro. Prosjekteringen ble utført av Blom-Furuholmen og arkitekt Otto Scheen tegnet vaktstua.